Hvorfor jeg bestemte meg for å prøve skikkelig
Dette er første innlegg i en serie der jeg skriver ærlig om et år med AI-eksperimentering. Hva som fungerte, hva som feilet, og hva jeg faktisk bruker nå. Jeg heter Jofred Nesje, eier ITStructure, og er formann i Bindingsvannet Vel. Serien er skrevet for alle som er nysgjerrige på AI i praksis – og særlig for deg som jobber i eller for en frivillig organisasjon.
Jeg satt med en nettside som ikke fungerte, en blogg ingen leste, og et firma jeg egentlig hadde lagt på is. IT structure hadde vært aktivt en gang. Nå var det bare et navn og et domene.
Samtidig var jeg formann i velforeningen vår. Og der hadde jeg lovet meg selv å bygge noe bedre – bedre kommunikasjon, bedre systemer, mer engasjement. I stedet hadde jeg brukt måneder på å famle med løsninger jeg ikke forstod godt nok til å stole på.
Det var mangel på verktøy og vilje til å lære de nye.
Jeg hadde sett hva som var mulig
I jobben min hos Knif Innkjøp hadde jeg fulgt Microsoft Power Platform tett. Imponerende saker. Automatisering, datastyring, arbeidsflyt – alt koblet sammen på måter som ville ha krevd et helt team for noen år siden.
Men kompleksiteten var brutal. "25" verktøy som skulle virke sammen. Alle oppdatert to ganger i måneden. For en person alene, uten et driftsteam i ryggen, var det ikke en løsning. Det var et nytt problem.
Jeg visste at noe hadde endret seg i AI-landskapet. Jeg leste om det. Jeg hørte om det. Men jeg hadde ikke tatt skrittet fra å lese om det til faktisk å bruke det.
Det var det jeg bestemte meg for å gjøre.
Jeg hadde ikke en plan
Jeg hadde ikke en plan. Jeg hadde noen tanker og en liste over ting som ikke fungerte, og en vag følelse av at nå eller aldri.
IT structure trengte et budskap. Velforeningen trengte løsninger jeg ikke kunne levere alene. Jeg hadde laget en hejmmeside, og litt andre ting for velet, men det er ikke noe jeg er stolt av. Og jeg trengte å komme meg faglig oppdatert på feltet jeg selv kaller meg ekspert på.
Det holder ikke å vite at AI er på vei. Man må finne ut hva det faktisk gjør – for seg selv, i praksis, med de utfordringene man faktisk har.
Så jeg begynte. Ikke med en stor plan, men med det som var tilgjengelig: en ferie i Spania, en laptop, og en nysgjerrighet jeg ikke lenger klarte å ignorere.
Det ble starten på et år jeg ikke hadde sett for meg. Det er det jeg skal fortelle mer om her.
